Shunho Creatives materialløsninger for PPWR

Europas emballasjeregler har gått inn i en ny fase. EU:s emballasjeregulativ for emballasje og emballasjesøppel ( PPWR ) fastsetter en enhetlig, harmonisert ramme for emballasjekrav på hele EU-markedet, som omfatter emballasjedesign, merking og hensyn til livsløpet. For eiere av emballasje, emballasjeomformere og merkevarer er PPWR ikke bare et bærekraftsignal; det er en praktisk drivkraft for material- og designvalg som må tåle intern granskning (etterlevelse, innkjøp) og ekstern granskning (kunder, myndigheter).

I denne artikkelen beskrives hva PPWR er, hvorfor det er viktig nå, hvordan tidsplanene påvirker planleggingen og hvordan Shunho Creative arbeider med materialinnovasjon ved hjelp av testmetoder og sertifiseringsrammeverk som støtter faktabaserte påstander.

Hva er PPWR, og hvorfor er det viktig nå?

PPWR er EU's emballasjeforskrift, som har til hensikt å redusere emballasjesøppel og styrke sirkulæriteten i emballasje på tvers av det fellesmarkedet. Den europeiske kommisjonen innførte forslaget med tittelen «Forslag til forordning… om emballasje og emballasjesøppel», med den uttrykkelige begrunnelsen av at fragmenterte nasjonale regler skaper barrierer for det indre markedet og rettslig usikkerhet for bedrifter.

Politikkens intensjon er tydelig: Emmballasje skal designes for å prestere bedre miljømessig, i større skala og i reelle systemer. Kommissjonen fremstiller emballasje som en betydelig bruker av råmaterialer og bidragsyter til søppel, og understreker behovet for strengere og mer konsekvente regler samt gjennomføringsverktøy.

Hva gjør PPWR annerledes enn tidligere lovgivning?

En viktig endring er selve instrumentet. PPWR er en regulering , noe som betyr at den gjelder i alle EU-medlemsstater uten å kreve nasjonal omsetning på samme måte som direktiver gjør. Kommisjonens forslag argumenterer uttrykkelig for at en forskrift er nødvendig for å redusere ulike nasjonale tilnærminger og skape lik konkurransesituasjon for aktører på markedet.

For bedrifter er virkningen praktisk:

• Krav til emballasje må i økende grad dokumenteres med dokumentasjon, testmetoder og anerkjente standarder , i stedet for å basere seg på antakelser som varierer fra marked til marked.
• Valg av materiale knyttes nærmere til sluttbehandlingsbaner og overholdelsesargumentasjon.
• «Lokal tolkning» blir mindre relevant som en planleggingsstrategi.

Når vil PPWR-foreskriften tre i kraft, og hvordan bør bedrifter forberede seg?

Fra et planleggingsperspektiv er følgende datoer viktige:

• Februar 2025 — PPWR trådte i kraft
• Aug. 2026 — Generell anvendelsesdato for PPWR-bestemmelsene
• Jan. 2030 — Gjenbrukbarhet må uttrykkes i ytelsesgrader (A, B eller C); emballasje med lavere grad enn C er forbudt å plassere på EU-markedet
• Jan. 2035 — Gjenbrukbarhetsgrader endres fra «design for gjenbruk» til å inkludere kriterier for «gjenbruk i stor skala»
• Jan. 2038 — Emballasjen må ha minst grad B for å kunne plasseres på EU-markedet

Denne trinnvise innføringen er viktig. Den gir et vindu for omforming av design, samarbeid med leverandører, testing og dokumentasjon. Den betyr også at materialvalg som tas i dag kan måtte forsvares over tid i lys av utvikling av tekniske kriterier og standarder.

En nyttig måte å ramme inn klarhet på er å skille mellom:

• Umiddelbare tiltak (porteføljeavstemming, innsamling av leverandørdata, gjennomgang av dokumentasjon), og
• Midlertidige tiltak (materialeoverganger, redesign-sykluser justert til ytelseskriterier, tredjepartsprøving/-sertifisering der det er relevant).

Hva krever PPWR av emballasjematerialer på beslutningsnivå?

PPWR er utformet for å påvirke emballasje gjennom hele dens levetid. På Europakommisjonens oversiktsside inkluderer de angitte målene å gjøre emballasje resirkulerbar «på en økonomisk bærekraftig måte innen 2030», øke bruken av resirkulert plast på en sikker måte og redusere bruken av primært materiale.

I kommisjonsforslagsteksten fremstilles forordningen som et sett med krav «for hele emballasjens levetid … for å tillate markedsføring av emballasje», sammen med forpliktelser knyttet til merking og håndtering av emballasjesøppel.

For beslutningstakere innen emballasje omsetter dette seg til et materialeproblem: Kan den valgte strukturen støttes av bevis på at den fungerer i den tenkte sluttbrukshandlingsruten? Retningen i PPWR går bort fra vag «øko»-formulering og mot dokumentert ytelse og dokumentasjon.

Hvorfor blir materiell kompleksitet et etterlevelsesproblem?

Høytytende emballasje bygger ofte på flermaterialsstrukturer (f.eks. papir + belegg, papir + polymer, flerlagsfilm) for å oppnå barriereegenskaper, holdbarhet og premiumutseende. PPWR er imidlertid utformet med fokus på resultater i avfallsystemer. Kommisjonen understreker de interne-markeds- og miljøproblemer som forårsakes av emballasjens egenskaper som hemmer resirkulering, samt av «teknisk resirkulerbar emballasje» som ikke faktisk resirkuleres på grunn av manglende kostnadseffektive prosesser eller utilstrekkelig kvalitet på resirkuleringsproduktet.

Derfor er materiell og strukturell kompleksitet viktig: gjenvinnbarhet er ikke bare et designmål; den er en systeminteraksjon. Innsamlingsrater, sorteringsatferd og industrielle prosesseringsvirkeligheter påvirker om en emballasje pålitelig kan tilpasses retningen i PPWR.

Hvordan Shunho Creative tilnærmer seg PPWR-tilpasning: Bevis først

Shunho Creatives tilnærming til PPWR-tilpasning bygger på verifiserbar materiellytelse, vurdert gjennom anerkjente testmetoder og sertifiseringsrammeverk, snarere enn ubegrunnede bærekraftpåstander.

For fiberbasert emballasje vurderes gjenvinnbarheten ved hjelp av laboratoriemetoder som er anerkjent i bransjen og som etterligner nøkkeltrinnene i papirgjenvinningsprosessen. TransMet® , innovert papirplate av Shunho Creative, har blitt vurdert i henhold til UNI 11743, en testmetode for papirgjenvinnbarhet utviklet for å vurdere oppførselen under massetilberedning, screening og fiberutvinning under forhold som representerer industriell papirgjenvinning.

Denne typen vurdering reflekterer reelle behandlingsmiljøer, i stedet for teoretiske antakelser om resirkulerbarhet. Ved å knytte diskusjoner om resirkulerbarhet til definerte testprotokoller får emballasjeteam:

• klarere interne beslutningskriterier,
• sterkere dokumentasjon for leverandørkvalifisering, og
• mer konsekvent teknisk dialog med aktører i EU og nedstrømspartnere.

Å demonstrere kompostbarhet på troverdig måte: Sertifisering som tåler grundig gjennomgang

Kompostbarhet innenfor EU-regulativt rammeverk behandles som en definert gjenbruksspor, styrt av harmoniserte standarder og tredjepartssertifisering i stedet for generelle påstander.

På europeisk nivå fastsetter EN 13432 («Emballasje – Krav til emballasje som kan gjenbrukes via kompostering og biologisk nedbrytning») de tekniske kriteriene for komposterbar emballasje, inkludert biologisk nedbrytning, oppløsning og miljøsikkerhet. Denne standarden refereres uttrykkelig i sertifiseringsordningene som drives av TÜV AUSTRIA gjennom dets programmer OK compost INDUSTRIAL og OK compost HOME.

TransMet® er sertifisert både under OK compost INDUSTRIAL og OK compost HOME, noe som gir merkeinnehavere mulighet til å stole på uavhengig verifisert komposterbarhet for anvendelser der kompostering er den riktige sluttbehandlingsmetoden.

Ved å skille gjenvinnbarhet og komposterbarhet i separate, sertifiserte veier, er Shunho Creative i tråd med PPWRs grunnleggende prinsipp: emballasje må utformes med en tydelig, dokumenterbar og systemkompatibel gjenbruksvei, støttet av anerkjente standarder.

Utforming for Europas neste emballasjeæra

PPWR signalerer en langsiktig endring: Europa beveger seg mot emballasjeregler som er mer konsekvente på tvers av det fellesmarkedet og nærmere knyttet til målbare resultater. Tidsplanen er allerede satt i gang, og standarder samt ytterligere tiltak vil fortsette å forme hvordan «gjenbrukbar» og «kompostérbar» vurderes i praksis.

Shunho Creatives rolle er å støtte emballasje-eiere og merkevarer med materielløsninger som bygger på dokumenterte fakta: gjenbrukbarhetsløsninger basert på tester for fiberbasierte systemer, og kompostérbarhetsnarrativer som støttes av sertifisering der kompostering er den tenkte veien.